De fleste ungdom klarer seg veldig fint, men mange sliter.  

Ungdata-undersøkelsen fra 2016 inneholder svar fra 190 000 norske ungdommer i alderen 13-19 år. Oppsummert sier undersøkelsen dette: ungdom er veltilpassede, aktive, hjemmekjære og bekymrede.  Ungdom i dag må takle kroppspress, status, karakterer, fasade, selvrealisering, venner, sosiale medier, forventninger fra omgivelsene (skole, venner og foreldre), prestasjonspress på fritid og i idrett. Ungdom er bekymrede for at de ikke er flinke og gode nok. Bekymring over tid kan føre til fysiske plager som hodepine, magevondt og nedstemthet. I verre tilfeller depresjon og angst. I tillegg kan langvarig stress gi svakere immunforsvar og sykdommer.

​

Skolestress:

Ungdata-undersøkelsen viste at mange elever i ungdomsskolen og på videregående bekymrer seg mye. Kunnskapssenter for utdanning i Forskningsrådet har gått gjennom over 2000 nyere forskningsartikler om hva som stresser elever i norsk skole, og ut fra de 33 studiene de mente var mest relevante fant de tre ting som gir norske elever stress:

• Lekser og tidspress gir stress, det er alltid en kamp med tiden og det å bli ferdig i tide. Læring mot tid?

• Elevene har store ambisjoner på egne vegne. Det er viktig å være flink på skolen, og de tenker at det er veldig viktig å komme inn på det studiet de ønsker seg raskt etter videregående. Livsløpslæring er ikke relevant tanke for mange.

• For mange elever er det veldig slitsomt hvis de ikke har et godt forhold til lærere eller medelever. Det stresser mange å være usikker i sosiale relasjoner på skolen. God selvfølelse sosialt gjør at elevene trives bedre og bekymrer seg mindre på skolen.

​

Elever som er stresset på skolen presterer derimot ikke dårligere, de blir bare mye mer slitne enn de som ikke er det. Derfor blir utfordringen for lærere å tilpasse undervisning og arbeidsmengde slik at det er akkurat passe stress for den enkelte elev, og bør være en kompetanse lærerne har. Det er nyttig å kjenne på noe stress, det skjerper og driver elevene framover. For lite krav er heller ingen fordel, det kan være negativt for trivsel og læring.

​

Når elever bruker mye tid og tanker på det de «burde» gjort for å oppfylle alle krav de har til seg selv, og tror andre har til dem, og gruer seg til prøver og presentasjoner, så lever de ikke så mye «her og nå».

​

Noen tenåringer har tidlig lært seg å kjenne etter, si ifra og sette grenser, sørge for jevnlig mat, god søvn og nok hvile. Andre tar lett på primærbehovene, og bruker tid på ting som tapper dem, eller som skaper mer stress. Dette påvirker den psykiske helsen og kan gjøre det vanskeligere å takle ungdomstiden.

​

Alvoret kommer i 9.klasse. en studie utført av forskere ved Universitetet i Agder viser at særlig jenter sier av de får mer depressive følelser og tanker i overgangen mellom 8. og 9. trinn.  Da begynte de å tenke at karakterene ville ha stor betydning for fremtiden deres på videregående og så at de plutselig fikk mye mindre fritid, aldri fri fra skolearbeid og ikke kontroll på egen hverdag.

Barn og unge sammenligner seg med andre hele tiden, og de føler et press til å prestere bra på prøver, få 5 eller 6 i karakter. Mange mener at det bør man få, 3 og 4 er ikke bra nok. De tenker at 5 og 6 får alle som jobber bra nok, men opplever i 9. og 10. klasse at det ikke stemmer. Det er ikke bare innsats som gir toppkarakter, og de kan bli veldig skuffet over seg selv når de ikke oppnår toppkarakter når bestevennen får det og de har jobbet like mye.

​

Som forelder kan man hjelpe til underveis. I stedet for å tydelig vise at man forventer toppkarakter, kan man heller si at man må jobbe godt og gjøre sitt beste. Når prøven kommer tilbake og barnet ikke er fornøyd med karakter eller annen vurdering så kan man si «Jeg ser at du ikke fikk til alt, men du fikk til veldig mye, og jeg vet du jobbet veldig godt med forberedelsen». Det vil styrke ungdommens tro på seg selv i stedet for å kjenne på at de har skuffet foreldrene. Vis at du er stolt av barnet ditt og da blir fokus mer på mestring og gleden ved å gjøre et bra arbeid sier psykologspesialist Belinda Ekornås.

 

Sosialt press og prestasjonspress

Legger du ut et bilde på sosiale medier og du ikke får likes så kan verden rase sammen. Det viser da at du ikke har venner, du faller helt utenfor det sosiale fellesskapet, du mister helt tilhørigheten du trodde du hadde, og du bruker resten av kvelden og natten til å gruble og lure og bekymre deg over neste skoledag.

​

Forferdelig? Ja. Helt forferdelig at barna være skal være nødt til å forholde seg til dette. Hver dag, hver time, hvert sekund er de utsatt for dette presset. Og du skal være veldig sterk for å stå imot, det er et valg noen tar, og de er tøffe. Antall likes er utrolig viktig for mange, og i enkelte gjenger er det de som er mest populære som leder det racet der, det viser hvor på rangstigen du er. Ungdom sammenligner seg med hverandre, det har de alltid gjort, det er bare arenaene som har endret seg, og foreldrene har ikke innsikt eller innsyn i den verdenen der. Bekymringen hele tiden, særlig blant jenter, om «er vi venninner fortsatt?», «jeg har ingen å henge med i friminuttet for hun lika ikke bildet mitt», «har jeg noen å gå sammen med til skolen i morgen», «hvorfor står de og ser på meg sånn», «hvorfor stoppet de å snakke da jeg kom»….. Selvfølelsen i ungdomsalderen går opp og ned hele tiden, det kan være helt krise over at buksa ikke sitter som den skal og verden går under til å juble rundt på kjøkkenet et kvarter etter pga. en telefon fra en venninne. Det er helt normalt. Men blir bekymringene mange, det blir for lite søvn, mange tanker går rundt i ring og ikke finner en løsning, de kan bli irritable og orker ikke snakke om ting, de fjerner seg fra familielivet og det vanlige, så kan det være grunn til å prate litt med ungdommen om stress.

 

Hva kan foreldre gjøre?

Ungdata-undersøkelsen viser at mange unge har et nært forhold til foreldrene sine, alder flyter mer sammen enn tidligere, og man gjør ofte det samme på fritiden. Foreldrene blir mer kompiser. Da kan det også være fare for at foreldrene glemmer den grensesettende rollen sin, det å gå foran med et godt eksempel med holdninger, det å være en god rollemodell og skape trygge rammer for hva ungdommen får lov til å være med på. Hvis de voksne også tar konfliktene for barna sine vil mange miste viktig kompetanse i å håndtere vansker som de møter, motgang og stress. Det trenger ikke ordne opp, noen andre gjør det.

​

Snakk med ungdom om hva som stresser dem, gi triggerne den oppmerksomheten og vektingen de fortjener, hjelp dem til å systematisere ulike forventninger og arbeidskrav, hjelp dem til å sette egne grenser, vis at du er der som samtalepartner og at du vet noe om den verden de lever i. Hvis du ikke aner noe om videregående skole blir det vanskelig å bli en ekte samtalepartner for barnet ditt.  Har du utydelige grenser og får lite veiledning som ungdom på hva som er lurt og ikke lurt så vil du streve mer med å finne ut av det selv, og du må håndtere hendelser og stress helt selv, og det kan være veldig belastende. En slik samtale bør være litt forberedt slik at det er rom og ro for å snakke sammen uten at noen skal rekke en trening eller er sliten etter en lang dag. Prøv å få til at det blir nok søvn. Undersøkelser viser at mange ungdommer snur døgnet så mye i helgen som 8 timer, det tilsvarer jetlag som fra en flyreise til USA når mandagen kommer. Da er ikke forutsetninger for læring og gode dager tilstede.

​

Det viser seg at ungdom som har gode minner om opplevelser tåler mer stress, prøv å få dem med på noe hyggelig. Elsker datteren din å se i alle sminkebutikker som finnes i byen så blir du med på det, vil sønnen din bare spille Fortnite så blir du med og lærer det selv om du egentlig ikke er så interessert. Skap gode minner, positive minner kan beskytte mot depresjon ungdom liker å være sammen med foreldrene sine, du kan bare ikke forvente at de tar initiativet.

​

Som forelder bør du også stikke fingeren i jorda og se hva slags forbilde er du? Prater du mye om alt som presser deg, prater du om mye om kropp og prestasjoner på den fronten, fokuserer du mye på resultater, snakker du negativt om medmennesker som kanskje sliter med noe? Tenk litt på hva slags holdninger du også bringer videre. Framsnakker du omgivelsene dine og legger du merke til og snakker om når barna gjør noe bra?

​

Det går bra med de aller fleste, men ungdomstiden er en tid full av kaos og veldig mye stress for mange. Som forelder står du i det, og selv om det kan være forferdelig slitsomt og håpløst til tider så vokser de seg sterke med deres hjelp. Men det er en slitsom tid.

​

Derfor finnes stressmestringskurs som ett av verktøyene som kan benyttes der ungdom lærer seg å takle stress i hverdagen. Se nærmere her for informasjon om stressmestringskurset vårt. 

 

Kilder:

https://plusstid.no/barn-og-oppvekst/ungdom/tenaringer-stress

https://forskning.no/barn-og-ungdom-skole-og-utdanning-psykologi/dette-gjor-elever-stresset-pa-skolen/338987

Anita Øgård-Repål, Ståle Arvill Strand og Tor-Ivar Karlsen: «Karakterpress, kroppspress og gjengpress - Fokusgruppeintervju av jenter i 9. klassetrinn etter funn fra Ungdata‑undersøkelsen», Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 02/2017.

Anders Bakken: «Ungdata 2016. Nasjonale resultater», NOVA Rapport, 8/2016. Sammendrag

Psykologspesialist Belinda Ekornås ved Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging

https://www.aftenposten.no/familieogoppvekst/i/jdv46w/Mandag-morgen-moter-noen-elever-pa-skolen-med-en-jetlag-som-tilsvarer-en-flytur-til-USA

 Adrian Dahl Askelund, student, profesjonsstudiet i psykologi, Universitet i Oslo: https://www.aftenposten.no/viten/i/P9n8jz/Har-fulgt-over-400-unge-Positive-minner-kan-beskytte-mot-depresjon